LydguideVillemin - Mahsa Jîna Amini Garden
Jardin Villemin - Mahsa Jîna Amini
Park som har lekeplass, kolonihage med grønnsaker, ballbaner, scene og plener.
Jardin Villemin – Mahsa Jîna Amini, som ligger i det tiende arrondissementet i Paris, rett ved den livlige Gare de l’Est, er mye mer enn bare en vanlig bypark. Her lå det tidligere et militærsykehus, men området har gjennom flere tiår blitt et sted der historie og hverdagsliv møtes.
Når du går gjennom de høye portene i Rue des Récollets, trår du inn på grunn preget av forandringer gjennom århundrene. Inngangen ble opprinnelig bygd til et sykehus midt på attenhundretallet, da dette var et sentralt behandlingssted for soldater fra krigen. Før sykehuset lå også Récollets-klosteret her, noe som vitner om de mange lagene i Paris’ historie.
I løpet av syttitallet ble planer om en motorvei lagt til side, noe som åpnet for at parken kunne skapes. Siden den gang har flere utvidelser kommet til – blant annet baner for basketball og håndball, en musikkscene, baner for petanque og store plener der familier kan slappe av i skyggen av kastanje-, platan- og kirsebærtrær.
Like ved en av parkens stier står en minnestøtte i glass. Den er reist til minne om jødiske barn fra nabolaget som gikk tapt under andre verdenskrig – et stille, men sterkt vitnesbyrd om byens fortid.
Beboerfellesskapet står sterkt her. I to tusen og fem spirte byens første felles grønnsakshage, Le Poireau Agile, frem. Her samarbeider naboer om å dyrke poteter og urter, og de deler både avlingene og kunnskapen om økologisk dyrking.
Det ferskeste kapitlet begynte i juni to tusen og tjue-tre, da parken fikk nytt navn til ære for Mahsa Jîna Amini. Mahsa var en ung iransk-kurdisk kvinne, og hennes død etter pågripelse av politiet førte til verdensomspennende protester for kvinners rettigheter og frihet i Iran. Hennes navn symboliserer nå mot og håp, og forener pariserne og tilreisende i felles solidaritet.
I dag er Jardin Villemin – Mahsa Jîna Amini et fredelig pusterom fra byens larm. Blomsterbed rammer inn den gamle fontenen, barnelatter fyller lekeplassen, og både lokale og besøkende samles til kulturelle arrangementer på gressplenen. Flere metrolinjer gir enkel adkomst, og denne grønne oasen ønsker både reisende og pariserne selv velkommen – et sted hvor minner, motstand og livsglede går hånd i hånd.